Penger, pupper og professorater i pocketutgave

Et eget rom er nå ute i paperback. Les mer på Flamme Forlags sider.

Et eget rom pocket.jpg
Hun hadde båret afghanerpels, gått i glitter og stått i platå, hatt hockeybukse- og skulderputedrakt med indianermønster, hun hadde danset i tog, drevet intellektuell akrobatikk, deltatt på skilsmissefester med burleskdansere, hun hadde hatt en svipptur innom Partiet, mimet grovheter til en utkåret på den andre siden av et festlokale, hun hadde håndhilst på Judith Butler på en konferanse i Lund, hun hadde sittet ved siden av Jens Stoltenberg på en doktorgradsmiddag, spurt ham om han fortsatt var flink til å fargelegge himmelen helt ut til hjørnet av tegnearket, siden han hadde gått på Steinerskolen, spurt om han kanskje heller burde ha satset på eurytmi enn økonomi – og han hadde smilt. Noe brydd, men han hadde smilt. Hun hadde gått i psykoanalyse. Ligget på en divan i ti år, og da hun hadde ymtet om at problemet hennes trolig var at hun led av for mye empati, satt psykiateren bare stille og noterte – og da hun brøt den pinlige tausheten med å spørre om det var mulig å kombinere Vival med et glass hvitvin, hadde han bare svart tørt at «det er nok veldig vanlig, ja». Hun hadde overlevd begge sine foreldre. Lurt på hvor ung man må være for å kunne kalle seg foreldreløs. Hun hadde til og med hatt en venn som døde av aids, hun hadde boikottet Shell, hun hadde spist kanin, struts, rå fisk, hun hadde sakte, men sikkert oppdaget hvordan framskritt skjer i spiraler, hvor dynamisk personlighet kan være, og hvor flyktige meninger er – det ene tiåret uttalte hun: «Man må da ikke velge mellom dyrevelferd og menneskerettigheter?», og i det neste: «Vegetarianere er misantroper» – og så var det selvsagt den sju år lange affæren med den gifte mannen, i dag slettet fra hukommelsen. Slik kunne man oppsummere livet hennes.