Skisser av Spania 1

Apropos det å selge ut det offentlige rom. Vi har vel alle vent oss til at multinasjonale selskaper tar over sykehjem, at barnehageprofitt havner i skatteparadiser, eller at offentlig jobbformidling sakte, men sikkert er erstattet av bemanningsbyråer. Fordyrende mellomledd, byråkratiske ordninger: Privatisering og konkurranseutsetting angår oss alle – men ikke nødvendigvis daglig.

Et t-banestopp oppkalt etter verdens nest største mobiloperatør.

Et t-banestopp oppkalt etter verdens nest største mobiloperatør.

 

Det gjør det derimot når et telefonselskap kjøper en t-banestasjon.

Kanskje det først er da man innser at gater, skilt og stopp man passerer daglig, uten at man vier det en større tanke, er som ens hjem. Som noe vi eier i fellesskap. Som gir oss rett til å innvende: Unnskyld – kremt – var det noen som spurte oss om Carl Berner skulle endre navn til Carl-TalkMore-Berner? Og hvorfor sitter jeg nå plutselig på et klebrig sete på vei mot NetCom-Majorstua?

Madrids Puerta del Sol i 1854.

Madrids Puerta del Sol i 1854.

Det var en gang et undergrunnstopp, midt i Madrid sentrum, rett under et legendarisk bytorg, som pleide å hete Estación de Sol – Sol-stasjonen.

Sol

I 2013 byttet den navn til Vodafone Sol.

Oppkalt etter den London-baserte mobiloperatøren – nest størst i verden. Prislappen for avtalen med Madrids undergrunn er på en million euro i året, og for den får selskapet pryde navnet sitt i ganger, vestibyler, perronger – og ikke minst: To-ern, den røde linjen, som åpnet for første gang i 1924, endret også navn. Nå heter den intet mindre enn Linea 2 Vodafone.

Sol tbanekart

«Madrids innbyggere kommer til å bli vant til det straks,» sa talsmannen for de lokale myndighetene som sto for salget av t-banestoppnavnet. «Det folk ønsker,» bedyret han, «er å betale mindre i skatt». Salget skjedde imidlertid ikke uten protester. Fortsatt riper passasjerer opp merkenavnet på t-banekartene. 

Man kan lure: Er det slik religioner blir til? Noen kjøper seg reklameplass – og innpass til menneskers sinn. Toe-ern brukes daglig av 120 000 mennesker, 65 000 besøker metrostoppet hver dag, og mens man vennes, slik myndigheter påpeker, noe de sannsynligvis har rett i, kommer en mental transformasjon snikende. 

En dag konservative katolikker fra bygda. En dag en gjeng nedkjempede republikanske arbeidere. Neste: en arbeidsløs nasjon som tilber solguden Vodafone.